|
Anyone in the world Nå har jeg bestemt meg for å kutte ut butikk-gjær for godt. Rugsurdeigen kan nemlig også brukes til å heve annet brød. Nå har jeg prøvd flere varianter, grove og fine brød, med forskjellige meltyper, og rugsurdeigen gir et fantastisk resultat.
Du kan for eksempel prøve denne:
Ingredienser:
100 g surdeig av rug
300 g siktet hvetemel
100 g siktet rug
100 g byggmel
1,5 ts salt
3 dl vann
1/2 spiseskje maltekstrakt
Framgangsmåte
Sikt alt melet sammen i en stor bolle. Tilsett salt og bland godt.
Bland vann, surdeig og maltekstrakt. La det stå i 5 minutter.
Lag en grop midt i det tørre, og tøm i væsken. Bland inn litt av melet slik at du får en flytende deig, mere som ei røre. La dette stå tildekket i 10 minutter. Rør så inn resten av melet. Elt godt, og kna deretter til du får en fin deig. Den bør ikke være for tørr. Tilsett litt vann hvis det er nødvendig.
Legg deigen i en brødform og dekk den med plast. Sett den på et kjølig sted i 6-8 timer.
Skjær et 1/2 cm dypt snitt på langs av brødet.
Pensle med saltvann og strø på gresskarkjerner.
Steik på 200 grader i ca. en time.
[ Modified: Tuesday, 8 September 2009, 09:55 AM ] |
|
Anyone in the world Da jeg lette etter ei oppskrift på finsk rugbrød, kom jeg over mange veldig interessante artikler om surdeig. Jeg visste virkelig ikke at surdeig kunne være så interessant!
Dette har jeg lært:
- Litt forenklet kan vi si at det finnes to typer gjær, vill-gjær og "tam" gjær/butikkgjær. Vill-gjær trives i surt miljø, mens tamgjæren dør hvis miljøet blir for surt.
- Når vi setter mel og vann i en bolle på kjøkkenbenken, kommer det villgjær i blandingen. Den begynner å spise på karbohydratene i melet, og det dannes alkohol og CO2.
- Samtidig foregår det en bakteriell prosess. Det er to typer bakterier som også begynner å omdanne deigen vår, melkesyrebakterien lactobacillus, og en annen bakterie, acetobacter. Disse gjør at deigen lukter og smaker surt.
- Surdeigsprosessen gjør at brødet blir saftig, godt og holdbart, men det fører også med seg en hel del helsemessige fordeler.
- Surdeig gjør maten mer lettfordøyelig. I korn finnes det en syre som virker hemmende på enzymer, og som derfor gjør at kornet ikke brytes ned så lett. Denne syren heter fytinsyre og hindrer fordøyelsen vår i å ta opp en del næringsstoffer. Surdeigsprosessene bryter ned fytinet og hjelper oss å få mest mulig ut av maten.
- Surdeigsprosessen øker mengden av B-vitaminer i maten. Vi får både mer folat og B12 ut av brødet gjennom syrning av kornet.
- Melkesyren i brødet er også gunstig for å opprettholde en sunn bakterieflora i tarmen.
Med andre ord: surdeig er fantastisk!
[ Modified: Friday, 4 September 2009, 10:12 PM ] |
|
Anyone in the world Mel= grov sammalt rug
Surdeig
25 g mel
1 dl vann
La stå i 4 dager i romtemperatur.
Tilsett så 125 g mel og 0,5 dl vann . Du har nå tilsammen 150g mel og 1,5dl vann=300 gram surdeig.
La det stå i 12 timer. Deigen kan nå dobles hver 12 time ved å tilsette like deler mel og vann. Ved første dobling tilsetter du da 150g. mel og 1,5 dl vann. Da har du 600 g surdeig. Ved neste dobling får du 1200 g surdeig, etc.
Surdeigsbrød
1kg surdeig
250 gram mel
1 dl vann
2 tsk salt
Litt mel til utbaking. Siktet rugmel er bra.
Rør ut saltet i vannet. Bland alle ingrediensene. Du får nå en deig som minner mere om grøt enn om brød-deig. Sånn skal det være. Det er ikke lett å jobbe med den.
Ta ut håndfuller med deig og legg dem på et melstrødd bord. Klapp dem til ca 1 cm tykke, runde kaker med hendene. Legg dem på ei melstrødd bakeplate.
Sett dem til heving i 6-8 timer på et kjølig sted.
Pensle dem med vann og pynt med rugflak/grovt rugmel/fint rugmel etter smak og behag.
Steik på 275 grader i 15 minutter.
Avkjøles på rist, og oppbevares i tøypose/klede. Holder seg i flere uker. Spar litt av surdeigen ved hver baking, så slipper du å starte på nytt hver gang. Deigen holder seg ei uke i kjøleskap. Tilsett litt mel og vann i forholdet 1:1 før du setter den bort, så den har noe å spise på. [ Modified: Tuesday, 1 September 2009, 09:07 PM ] |
|
Anyone in the world 
Bilder..
[ Modified: Tuesday, 19 May 2009, 03:08 AM ] |
|
Anyone in the world 
17 mai 2009 i Trondheim, bilder..
[ Modified: Tuesday, 19 May 2009, 03:08 AM ] |
|
Anyone in the world Da er jeg ferdig med nok et uttalekurs.
Denne gangen tror jeg det ble mer inspirerende, med flere små kommunikasjonsøvinger og en innlagt pause. Vi jobbet heller ikke med lengre tekster, så vi slapp mye av den frustrasjonen vi hadde i forrige kurs.
Boka til Husby er et veldig godt utgangspunkt, men jeg tror jeg vil endre litt på opplegget til neste kurs.
Noen av mønstrene i Husby-boka er rett og slett for kompliserte for mange elever, og kanskje bør vi konsentrere oss om å lykkes virkelig godt med de aller aller vanligste mønstrene.
Det er også en del lydkombinasjoner som er virkelig vanskelige, og som hindrer elevene i å øve inn rytme og melodi. Derfor tror jeg at jeg vil begynne å hoppe over setninger som ikke føles relevante, som for eksempel "Gro tror ikke på gud" og "Fredrik bør nok spise egg".
Ellers var det jo en veldig veldig god opplevelse å jobbe med elevene fra spor 1 (pluss et par fantastisk flinke fra ungdomsgruppa). Dette var interesserte, hardt arbeidende og våkne elever. Og så var de så usedvanlig hyggelige!
|
|
Anyone in the world Rytme kan aldri være individuelt. Enten forholder du deg til en beat på et eller annet nivå, eller så har du ikke rytme.
Når elevene skal lære nye rytmer, vil de gjerne bestemme tempoet selv, og det er greit, men de må ikke få lov til å endre tempo underveis i setningen de skal uttale, for da bremser de opp foran vanskelige forbindelser eller lyder, og de faller ut av rytmen.
Har de vansker med en setning, bør de heller senke det generelle tempoet slik at de ikke behøver å sette ned farten før den vanskelige passasjen. Når de behersker passasjen, kan de sette opp tempoet. Vanskelige overganger kan også drilles og øves separat.
Talekor er supert. Ved å jobbe i gruppe, tvinger man elevene inn i rytmen. Når alle uttaler en stavelse samtidig, blir elevene presset til å holde tempoet.
[ Modified: Friday, 3 April 2009, 03:30 PM ] |
|
Anyone in the world Jeg blir mer og mer overbevist om at vi må jobbe mer med å utvikle generell rytmefølelse hos elevene, og vi må bruke kroppen.
Rytmen må kjennes i kroppen.
Erfaringer fra denne runden med uttalekurs:
- Det er veldig vanskelig å framheve en stavelse uten å røre seg. Når elevene legger trykk på en stavelse nikker de, rører på hånda eller tramper litt med foten.
- Det er veldig vanskelig å la være å framheve en stavelse som blir uttalt i det du klapper, slår handa i bordet, nikker eller tramper.
- Ved å hindre elevene fra å slå handa i bordet på stavelser som ikke skal ha trykk, hindrer du dem i å gjøre feil. Det rykker ofte hardt i handa når de skal til å legge trykk på feil sted.
- Som jeg skrev i bloggen min i sommer: Det hjelper å klappe rytmen på skuldra til eleven, og så "synge" frasen i kor.
Det er litt intimt å ta tak i handa til folk, eller klappe dem på skuldra, men man blir jo ganske fort godt kjent på et uttalekurs, med mye latter og ganske behagelig stemning, så det ser ut som om det går bra.
[ Modified: Friday, 3 April 2009, 03:19 PM ] |
|
Anyone in the world I sommer fikk jeg et nytt verktøy i uttaleundervisningen, en kobling mellom musikk og språk som jeg tror kan bli til stor nytte.
Det dreier seg om et triks jeg plukket opp da jeg jobbet som frivillig på Førdefestivalen. Jeg var artistkontakt for ei gruppe fra Colombia, Petrona Martinez m/band, og gikk samtidig på et kurs i kubansk perkusjon. En kveld sto jeg og så på en konsert og prøvde å plukke ut og klappe de forskjellige rytmene jeg hadde lært på kurset.
En av perkusjonistene til Petrona så at jeg ikke helt fikk det til. Han stilte seg opp bak meg og slo akkurat den rytmen jeg lette etter på skuldra mi. Da falt det på plass. Den kroppslige opplevelsen av rytmen var det som skulle til for å kunne gjenta den samme rytmen. Å høre den var ikke nok.
I sommer prøvde jeg dette på et par elever som ikke helt fikk taket på de rytmene vi øvde på i uttaleundervisningen. Vi sto sammen og uttalte setningene i kor, mens jeg ga eleven lette klapp på skuldra for hver stavelse med trykk.
Jeg har ikke prøvd ut dette i stor skala, og det er selvsagt ikke alle elever man kan jobbe med på denne måten, men jeg fikk virkelig inntrykk av at rytmene kom fortere på plass, og at vi lettere kom oss over vanskelige passasjer på denne måten.
[ Modified: Monday, 8 September 2008, 01:47 PM ] |
|
Anyone in the world Nå har jeg gitt fra meg mi første gruppe med nybegynnere, og jeg har begynt med ei ny. Dette er erfaringene mine:
Dette var bra:
- Intens og langvarig trening av rytmiske ferdigheter
- Sang og musikk (ekstremt bra for klassemiljøet og humøret)
- Mye trening på å skille mellom skrift og tale, og å bli kjent med sammenkjedingsfenomener, som f.eks. lyder som oppstår i forbindelser med R
- Diktat med hjelp fra lærer. Å lede eleven gjennom vanskelige passasjer i en diktat ser ut til å gi enkelte aha-opplevelser.
- Ukentlige prøver (Etter råd fra Kirsten)
I de ukentlige prøvene var det spesielt bra med
¤ lukeoppgave med en kjent tekst, annonsert på forhånd
¤ kort skriveoppgave til bilde
- Posthyller til alle deltakerne (Trines idé)
For første gang i min lærerkarriere har jeg sluppet å tenke på hvem som har fått hvilke ark. Etter en innkjøringsfase på et par uker ble alle elevene vant til å gå rett til posthylla si når de kom for seint eller hadde vært borte ei stund.
Dette var ikke bra nok:
- For lite arbeid med å øke vokabularet
- Ikke nok øving på å få uttaleferdighetene inn i kommunikative øvelser
- For dårlige lytteoppgaver (Det finnes nesten ikke lytteoppgaver som passer til læreplanens mål)
- Vi sluttet for tidlig med å trene på de første spørreordene og på enkle oppgaver som å fylle ut et skjema riktig.
- Ble etterhvert for styrt av boka, og den førte oss ikke dit vi ville.
Denne gangen skal vi:
- Innføre en rekke vanlige verb med bilder allerede i første time ( Idé fra Joanna) og jobbe mer systematisk med å øke ordforrådet.
- Jobbe uten lærebok. Vi skal bare ta utgangspunkt i læreplanens mål.
- Lage lytteoppgaver selv.
- Begynne tidligere med å få uttalen inn i kommunikative øvinger, og fortsette å bruke mye tid på uttale også etter de første par månedene.
- Ta med enkle intonasjonsøvinger fra første dag (Inspirert av Solveig)
[ Modified: Tuesday, 20 May 2008, 10:17 AM ] |
|
|
